Rørte publikum i låven på Blåflat gard
Konserten på Blåflat gard var annonsert som romantisk, og det var akkurat det den ble.
Den gamle låven – som vi aldri hadde brukt før – som på imponerende kort tid var forvandlet til et konsertlokale av venneforeningen ved Blåflat gard, var fylt med blomster, sommerlys og forventning.
Programmet hadde den romantiske perioden som tyngdepunkt. Kvelden åpnet med Strauss' Andante for horn og klaver, vakkert fremført av Papillon-deltakerne Sytske Pas og Nikita Khnykin. Deretter fulgte César Francks sonate, opprinnelig skrevet for fiolin, men denne gangen framført på cello av 13 år gamle Franz Kraggerud, akkompagnert av Christian Ihle Hadland. Den unge cellisten spilte på et instrument fra 1680, og viste både modenhet og musikalsk overskudd.
Sammen med Henning Kraggerud fremførte Franz Kraggerud og Hadland Mendelssohns Andante con moto tranquillo, en av komponistens mest sangbare satser. Hadland fortsatte deretter alene med Chopins nocturne og mazurka, og tok publikum med inn i historien om komponisten som ble gravlagt i Paris, mens hjertet ble sendt hjem til Warszawa.
Ann-Helen Moen og Hadland fulgte opp med Griegs sanger fra Fiskerjenten. Moens varme stemme kledde låverommet godt, før konserten ble avsluttet med Händels Passacaglia i Halvorsens og Kraggeruds arrangement, en virtuos og lekende duell mellom fiolin og cello.
Da publikum gikk ut etter konserten, hørte vi noen si: «Jeg var så rørt at jeg holdt på å gråte.»
Det oppsummerte kvelden godt.
Nøtteknkekkeren innom Valdres
Tidligere på dagen hadde festivalen invitert til noe helt nytt. For første gang sto en egen barnekonsert på programmet.
Selv om Tsjajkovskijs Nøtteknekkeren ofte forbindes med vinter og jul, lot verket seg fint flytte til en varm sommerdag i Valdres. Mini-Nøtteknekkeren på Valdres Folkemuseum ga barn et møte med klassisk musikk gjennom lek, fortelling og deltakelse og interaksjon med artistene - og selve Nøtteknekkeren.
Barna fikk gjette hva som skjulte seg i gaveeskene, danse som pepperkaker, klappe takter og bevege seg til musikken. Mange lot seg fascinere av danseren, som også fungerte som forteller og bidro til å trekke publikum inn i historien.
Da barna marsjerte videre til Slidrehuset etter konserten, var det flere som nynnet på kjente melodier. Det må kunne kalles et godt tegn.
Der fikk de prøve både barnefiolin, vanlig fiolin, hardingfele og cello. Med sang, rytmer og oppmuntring inspirerte strykelæreren barna til å utforske instrumentene selv. Vi er stolte av alle som lot seg friste til å prøve, og kanskje aller mest av dem som egentlig var litt usikre, men våget likevel.
Dagen fortsatte med tegning, maling og dekorering av trefigurer, før vafler og saft sørget for den tradisjonelle avslutningen på en vellykket barnefest.
En stor takk til Trio På Spissen for en varm, morsom og musikalsk opplevelse.
Festivalen ble rundet av med konserten Åtte årstider i en fullsatt Aurdal kyrkje.
Først var det Astor Piazzollas argentinske årstider som fylte kirkerommet, med Atle Sponberg i spissen. Innimellom dukket kjente musikalske hilsener til Vivaldi opp, før Fire årstider overtok i konsertens andre del.
I Terje Tønnessens særegne og lekne presentasjon fikk publikum oppleve Vivaldi på en ny måte. Lydeffekter og uvanlige klangfarger gjorde årstidene konkrete og sanselige. Publikum hørte trafikkstøy og bylyder, skøyter som skar i isen, hundebjeff, torden og til og med lyden av en som forsvant under isen.
Slik ble Vivaldis velkjente verk løftet ut av det tradisjonelle konsertformatet og inn i et scenisk univers som både overrasket og underholdt.
Konserten viste også fram en imponerende gruppe unge musikere. Papillon-deltakerne Andreas Martinsen, Frida Rogn og Owen Sørbye Davis sto på scenen sammen med de unge talentene Mariia Kostogryz, Mark Lewin og Chloe Prins.
De ble flankert av festivalartistene Ludvig Gudim, Eileen Siegel, Njord Fossnes, Frida Oliver, Torun Stavseng, Knut Erik Sundquist, Christian Ihle Hadland og Thomas Nilsson. Konferansier var Sigurd Sverdrup Sandmo.
For de unge musikerne var oppgaven alt annet enn enkel. Foran en fullsatt kirke skulle de formidle to svært forskjellige musikalske verdener, men de gjorde det med trygghet, energi og overskudd.
Dermed ble Åtte årstider et verdig punktum for årets festival.
Fra de yngste barna som prøvde fiolin for aller første gang, til publikum som lot seg røre til tårer i låven og begeistre i kirkerommet, viste den siste festivaldagen hva musikken kan skape når den samler mennesker på tvers av alder og erfaring. Valdres sommersymfoni ble avsluttet slik festivalen har vært gjennom hele uken: med store opplevelser, nærhet til musikken og rom for både nye og trofaste publikummere.
Bilder i artikkelen: Arina Karbovskaya og Thor Brødreskift.
Se filmen fra den femte festivaldagen:
