Fra Kharkiv med Grieg til fjells

– Jeg kan ikke tenke meg et mer passende sted å spille Grieg enn her, i de norske fjellene. Det er nettopp her man virkelig kan kjenne på Griegs musikk, sier Mariia. – Denne sonaten er spesielt viktig for meg: jeg begynte å jobbe med den allerede før jeg bestemte meg for å komme til Norge. Vi har hatt en lang reise sammen, og nå føler jeg at jeg kan fylle den med nye farger og erfaringer jeg har fått her.

Når vi spør om det faktum at konserten for lengst er utsolgt, virker stressende på henne, svarer hun heller med begeistring:

– Det at konserten er utsolgt gir meg heller glede og inspirasjon enn press. Jeg elsker å spille for publikum, sier hun med et smil.

Samarbeidet med Marianna Shirinyan er noe Mariia ser stort frem til:

– Jeg føler en sterk tilknytning til hennes musikalitet. Jeg ser veldig frem til prøvene våre i Valdres.

Musikalsk oppvekst

Mariia vokste opp i en musikalsk familie i Kharkiv, Ukraina. Allerede som femåring begynte hun å spille fiolin. Med foreldre som begge var musikklærere og en pianist-søster, ble hjemmet fylt av musikk fra tidlig av. Hun fikk sin grunnutdanning ved Kharkiv State Music Lyceum – en spesialskole for barn med musikktalent – under veiledning av Lyudmila Varenina.

– Jeg er veldig takknemlig for læreren min i Ukraina og hennes enorme bidrag til min utvikling. I Kharkiv fikk jeg et solid musikalsk fundament, og hver lærer der spilte en viktig rolle i min formasjon som både musiker og menneske, sier hun.

Videre gikk Mariias musikalske reise til Hochschule für Musik i Hannover, før hun tok steget videre til Barratt Due musikkinstitutt i Oslo, hvor hun i dag er utvekslingsstudent hos Alf Richard Kraggerud. Under en festival i Tsinandali, Georgia, fikk hun høre den kjente norske fiolinisten Vilde Frang spille, og ble dypt imponert over både musikaliteten og det høye profesjonelle nivået. Det var også da Mariia oppdaget at Frang hadde studert ved Barratt Due. Kort tid etter fikk hun kontakt med Alf Richard Kraggerud, en av instituttets ledende fiolinpedagoger, som inviterte henne inn i sitt klassemiljø. Mariia beskriver dette som et avgjørende valg som virkelig har forandret livet hennes.

– Barratt Due har vært en utrolig berikende opplevelse. Undervisningen, miljøet og ikke minst Alf Richard har beriket meg stort det siste året, sier hun. – Han har spilt en enorm rolle i min utvikling – både som musiker og som menneske – og jeg er veldig takknemlig for muligheten, legger hun til.

Året ved Barratt Due har vært tettpakket med mesterklasser og inspirerende møter:

– Hver professor var unik, og jeg fikk noe verdifullt ut av undervisningen med dem alle, sier hun.

På spørsmål om hvilke komponister hun ellers har et nært forhold til, trekker hun frem Maurice Ravel – spesielt hans Fiolinsonate nr. 2 i G-dur:

– Det verket er som en levende palett av skiftende farger. Jeg spilte det sammen med søsteren min for to år siden, og jeg kommer definitivt til å vende tilbake til det, sier hun med ettertrykk.

Musikk som brobygger

Krigen i Ukraina har satt dype spor i Mariias liv – både personlig og kunstnerisk. Faren bor fortsatt i Kharkiv, mens moren og søsteren har søkt tilflukt i Tyskland.

– Jeg tror at etter krigens start har mange tanker og følelser funnet veien inn i musikken. Jeg forsøker å formidle dette til publikum gjennom spillet mitt, sier hun alvorlig.

Et av hennes sterkeste minner er fra samspillet med søsteren, som også er hennes nærmeste musikalske partner:

– Det finnes en spesiell forbindelse i vårt samspill – vi føler musikken på samme måte, forklarer hun.

Siste gang Mariia var hjemme i Kharkiv, var en måned før krigen brøt ut. Det var under nyttårsfeiringen med hele familien. De første krigsdagene var svært tunge – både fysisk og psykisk. Det ble lettere da moren og søsteren kom seg i sikkerhet i Hannover.

Hun minnes spesielt én konsert i Tyskland på den tiden, der hun fremførte første sats av Eugène Ysaÿes fjerde fiolinsonate:

– Det var en av de mest emosjonelle opptredenene i mitt liv, og jeg håper publikum kjente det. Jeg tror virkelig at klassisk musikk kan bygge broer – både emosjonelt og politisk, sier hun.

Veien videre

Mariia ser på deltakelsen i internasjonale festivaler som Valdres sommersymfoni som langt mer enn en kunstnerisk arena – det er også et rom for kulturell utveksling, empati og solidaritet.

Hun håper på tettere samarbeid mellom norske og ukrainske musikere i tiden fremover.

– I løpet av min tid i Oslo har jeg vært på mange konserter, og hver gang har jeg blitt slått av den oppriktige, emosjonelle tilstedeværelsen hos musikerne, sier hun.

Til høsten venter et nytt kapittel: et toårig akademiopphold ved den anerkjente NDR Radiophilharmonie i Hannover. Men Mariias blikk er fortsatt rettet bredt:

– Jeg ønsker å utvikle meg både som solist, kammermusiker og orkestermusiker. Og ikke minst – å fortsette å bygge forbindelser gjennom musikk, avslutter hun.

FAKTA: Mariia Kostogryz

Mesterklasser med blant andre: Barbara Doll, Dora Schwarzberg, Mihaela Martin, Guro Kleven Hagen, Sonoko Miriam Welde m.fl.

Kammermusikk:
– Aktiv i flere ensembler og kammerprosjekter i Europa
– Danner duo med søsteren, pianist Nataliia Kostogryz

Kommende:
– Toårig akademiopphold i NDR Radiophilharmonie, Hannover (fra høsten 2025)