Den andre konsertdagen under festivalen bød på et program fylt med alt fra tango og musikkhistorie til kunstutstilling og en leken hyllest til Charlie Chaplin.
En musikalsk reise på 45 minutter
Dagen startet med Musikkhistorien på 45 minutter, en ellevill og lærerik forestilling der fiolinist Atle Sponberg og kontrabassist Knut Erik Sundquist tok publikum med på en reise gjennom århundrer med musikk. Med smittende humør og imponerende formidlingsevne, ble historiske epoker og komponister gjort levende – og morsomme.
– Dette var en drøm for enhver elev – og lærer, sa en begeistret publikummer etter konserten.
Publikum lo, klappet og lyttet – og ønsket seg mer da de siste tonene ebbet ut.
Gunnvor Kjøs åpnet dørene til det indre landskap
Midt på dagen åpnet Valdres Kunstforening dørene for en vernissasje i Bergergården. Gunnvor Kjøs presenterte sin nye utstilling, der kontrastene sto i sentrum – transparente flater med tette teksturer, og sterke farger med dyp klang til bildene.
– Jeg maler fordi jeg er på leting, forklarte Kjøs i samtale med publikum. På spørsmål om hvilket bilde hun ville beholdt dersom hun måtte gi bort resten, svarte hun: – Dette. Det reflekterer meg selv.
Tango som traff hjertet
Senere på ettermiddagen sto Tango 2+3 på programmet. Musikerne Per Arne Glorvigen (bandoneon), Atle Sponberg og Bjarne Magnus Jensen (fiolin), og Steinar Haugerud (kontrabass) skapte en pulserende og lidenskapelig musikalsk opplevelse – tett fulgt av danserne Cyrena Drusine og Steinar Refsdal på scenegulvet.
Det var vanskelig å sitte stille i salen, og stemningen var så intens at det nesten fristet å danse ut i gangene. Tangoen traff både hjerte og sjel – og fikk publikum til å kjenne rytmen langt inn i kroppen.
Chaplin, Stravinskij og et vått høydepunkt
Kvelden ble avrundet med forestillingen Chaplin i regnværet – en fantasifull og musikalsk hyllest til Charlie Chaplin og komponistene som preget hans samtid. Publikum fikk se for seg hvordan Chaplin kanskje kunne ha snublet over Stravinskij, danset med Brahms og drømt seg bort til Debussys toner – alt mens regnet falt.
Visste du at Chaplin faktisk møtte Stravinskij i Hollywood? Ifølge kildene skal de to kunstnerne – som på overflaten var svært forskjellige – ha hatt en gjensidig respekt for hverandres rytmesans og kunstneriske blikk. Stravinskij mente til og med at Chaplin var et musikalsk naturtalent.
Forestillingen kombinerte filmklipp og levende musikk – og særlig høydepunktet Caught in the Rain fremstod som både rørende og morsomt, i en improvisert musikkversjon som overrasket alle.
– For en reise! utbrøt en av de fremmøtte, idet applausen la seg.