Åpningskonserten Foto Thor Brødreskift 13 (1)

Festivalstarten overgikk alle forventninger

Aldri før har vi hatt så mange besøkende samlet på ett sted samtidig.

Med en konsertsal fylt til randen ble årets åpningsforestilling akkurat så storslått som vi hadde håpet. Litt starttrøbbel med fordeling av plasser mellom billettkjøpere og kursdeltakere (som var litt vel raske med å sikre seg de beste setene) la ingen demper på stemningen – tvert imot.

Det musikalske programmet var både variert og sterkt, og ifølge Alexander Rybak, som deltok med en jazzopptreden sammen med Felix & Co, handler det om å bygge broer mellom sjangre.

– Det er for å vise folk at det ikke er så langt mellom musikksjangre, sa han i et intervju med NRK.

Vår kunstneriske leder, Alf Richard Kraggerud, oppsummerte det hele slik:

– Man trenger ikke forkunnskaper i klassisk eller annen musikk – musikken kan treffe rett i hjertet, uansett hvilken sjanger den kommer fra.

 

 

En poetisk start i speilblankt landskap

Men festivalen begynte faktisk tidligere på dagen, med Vannspill på vakre Noraker Gårdet - steder der landskapet selv spiller med: vann, fjell, lav kveldssol og mennesker samlet i ro og forventning.

Havet stunder jeg mot, ja havet,
hvor fjærnt det ruller i ro og højhed...

Slik åpner Bjørnstjerne Bjørnsons dikt Havet – og med den samme følelsen av lengsel og bevegelse åpnet vi årets festivalprogram. I Vannspill søkte vi inn i noe større: mot røtter, mot natur, mot musikken.

Noraker er kjent for sin rakfisk – et kulturuttrykk formet av natur og tradisjon. Ikke helt ulikt kammermusikken: begge deler krever respekt, tålmodighet og håndverk, og begge gir noe tilbake – næring, fellesskap og en opplevelse som kan sitte i kroppen lenge etterpå.

 

Første natt på Slottet

Som avslutning på åpningsdagen inviterte vi til Natt på Slottet – 1 i helt nye omgivelser: Slottet i Lo hos Norbert Kühn. Her, med utsikt over Strandefjorden og over 20 varmegrader i lufta, ventet en kveld fylt av ro, utsyn og sterke musikkopplevelser. Den røde løperen lå klar, og verten selv tok gjestene imot med åpne armer – og en liten omvisning.

Mozart og horn – med Sytske Pas i samspill med en bratsjkvartett. Beethovens Måneskinnssonaten ble fremført av David Meier, og OPUS13 fulgte opp med en sterk versjon av Schuberts Døden og piken.

Alt i alt var det en musikalsk reise vi sent vil glemme.